Ønsker kortere og mer fleksibel fagskoleutdanning

Fagskolene må tilby flere korte utdanninger. Kravet om minimum 30 studiepoeng må fjernes, slik at studietilbudet kan bli større og mer fleksibelt, foreslår et offentlig utvalg.
Fagskolestudent på automatiseringslab ved Fagskolen Innlandet

Teknologien endrer seg stadig raskere. Dermed må også norske utdanninger utvikle seg kontinuerlig, slik at de er relevante for både studenter og arbeidsliv. 

Dette er «kjernen» i utredningen som et offentlig utvalg, ledet av forsker Simen Markussen, leverte til Kunnskapsdepartementet 4. juni i år. Og utvalget har slett ikke glemt fagskolene: Kravet om relevans «er særlig aktuelt for fagskoleutdanningene, som har som formål å være fleksible og yrkesrettede», heter det i utredningen.

Og utvalget går offensivt og konkret til verks: Det foreslår rett og slett å fjerne dagens krav om at fagskoler kun kan tilby utdanninger på minimum 30 studiepoeng. (Dette tilsvarer i dag et halvt år på full tid.) Utvalget ser ikke noe behov for å sette en nedre studiepoenggrense, så lenge studietilbudet holder en god standard: «En forutsetning er at kvalitetskravene blir oppfylt etter regelverket, slik at kvaliteten på utdanningene som er under 30 studiepoeng ikke anses som dårligere enn de utdanningene som er lengre», skriver utvalget.

Kombinere jobb og studier

Ved å tilby kortere, men kvalitetsmessig gode studier som en del av ordinær virksomhet, kan fagskolene «fremme kontinuerlig læring, særlig for sysselsatte». Utvalget vil altså gjøre det lettere enn i dag å kombinere jobb og utdanning. Studiene kan gjennomføres samtidig med at studenten utfører sin vanlige, faste jobb. Og istedenfor at all fagskoleutdanning tas på én gang, kan studenten, dersom det er ønskelig, utdanne seg i flere runder og satse på det utvalget kaller «livslang læring».

For Fagskolen Innlandet er dette interessante innspill. Skolen er allerede en del av nyskapingen «Industrifagskolen», et tilbud som skal settes i gang allerede høsten 2019. En ekstraordinær bevilgning på statsbudsjettet har muliggjort en satsing der fem fagskoler over hele landet skal tilby «kortere moduler», altså etterutdanning av kort varighet. Sammen med lokale bedrifter utarbeider Fagskolen Innlandet nå opplæring i industriell digitalisering/moderne automatisering. Hvis Markussen-utvalgets forslag blir virkelighet, vil slike kortere moduler kunne tilbys i kanskje alle typer studier på fagskolene.

Utvidelse

– Dette er et spennende forslag. Her på Fagskolen Innlandet er vi altså i gang med å skape kortere og kvalitetsmessig gode studiemoduler, og det bør være gode muligheter for å utvide dette prinsippet og tilbudet til andre fagområder. Vi har vært i kontakt med flere bedrifter og virksomheter som ønsker mer fleksible fagskolestudier, sier Frank-Jørgen Vangen, assisterende rektor på Fagskolen Innlandet.

Men i dag setter gjeldende regelverk en effektiv stopper for slike korte utdanninger. Hvis utdanningene er kortere enn 30 studiepoeng, havner de i kategorien «Ikke-formell opplæring». Da blir de ikke godkjent av statlige NOKUT, noe som hindrer offentlig finansiering: Det er den enkelte deltaker som selv må betale for utdanningen. Markussen-utvalget foreslår derfor at finansieringsmodellen for fagskolene endres. Fagskolene skal også tilføres det såkalte resultatbaserte tilskuddet som i dag går til fylkeskommunen. Dermed vil fagskolene få økte insentiver til å tilby flere typer utdanninger.

Nye studietilbud raskere

Utvalget byr også på et annet forslag som trolig vil begeistre landets fagskoler: De skal få søke om selvakkrediteringsrett. Noe som betyr at skolene, når de er godkjent, selv kan opprette nye studietilbud innen flere fagområder uten at de først må spørre NOKUT om dette. Det må de nemlig gjøre i dag, noe som i betydelig grad forsinker prosessen med å skape fleksible studietilbud. Utvalget ønsker at de offentlig fagskolene nå skal få samme rettigheter som høyskoler og universiteter lenge har hatt.

Markussen-utvalget spår lysere tider for både fagskoler, studenter og næringslivet hvis forslagene tas til følge: «Ved å gjennomføre tiltakene vil studentene få flere tilbud, fagskolene bli mer attraktive ved at de kan tilby flere utdanninger og emner, og næringslivet vil kunne dra nytte av personer med spisskompetanse inne flere felt.» 

Utredningen, som heter «Lærekraftig utvikling. Livslang læring for omstilling og konkurranseevne» skal nå ut på høring. Høringsfristen er 23. september.