Hopp til hovedinnhold

Batterifagskolen

I 2021 ble det stor interesse for batteriproduksjon. Flere aktører, både private og offentlige, så potensialet for Norge som nøkkelspiller i det grønne skiftet. Med verdens voksende behov for bærekraftige energiløsninger og batteriteknologi, var det et ønske om å etablere batterifabrikker i Norge. Resultatet var at også utdanningsleverandørene ble utfordret på sin rolle som kompetansebyggere, deriblant fagskolene.

Studenter i labøkt ved Batterifagskolen Foto: Frode Iversen

Landslaget

Batterifagskolen er resultatet av et samarbeid mellom fem fagskoler som i fellesskap etablerte en utdanning på 60 studiepoeng over to år, rettet mot batteriproduksjon. Tilbudet ble utformet for å møte industriens behov for kompetanse innen produksjon, planlegging, drift og vedlikehold av batteriteknologi.

Utdanningen skulle kombinere teori og praksis, med et mål om å gi studentene ferdigheter som kunne brukes i flere sektorer. En av de som var tett på i prosessen var avdelingsleder Frank-Jørgen Vangen ved Fagskolen Innlandet.

- Jeg har stor tro på potensialet i å utvikle et læringssamarbeid mellom ulike skoler innen høyere yrkesfaglig utdanning, understreker Vangen.

Bakgrunn

Tanken bak batterifagskolen stammer fra partene i arbeidslivet, hvor det ble tydelig at Norge hadde potensial til å bli en ledende aktør. Rik tilgang på grønn kraft og kompetente ansatte var utslagsgivende. Kompetansebehovet ble kartlagt og fagskolene ble trukket frem som sentrale aktører for å dekke deler av behovet. Det hastet å komme i gang.

Midlene ble sikret gjennom ordningen "Bransjeprogrammer for industrien," og prosjektet ble lansert med Fagskolen Viken i front og som koordinator, i tett samarbeid med fagskolene i Vestland, Rogaland, Nord og Innlandet. Sammen etablerte de et landsdekkende utdanningstilbud.

Gjennomføring

Med 5,6 millioner kroner i finansiering, tok det tretten måneder fra godkjent søknad til første kull var i gang januar 2023. Søkerantallet var dobbelt så høyt som antall plasser, noe som viste stor interesse for utdanningen.

Studentene kom fra ulike bransjer, hovedsakelig elektro, men også bilmekanikk, IT og relevant erfaring fra arbeid med spesialproduksjon batterier. Utdanningen ble utformet i seks moduler, og første runde ble gjennomført som pilot hvor fagene ble testet på ulike grupper for å sikre kvalitet.

- Utdanningen ser ut til å ha vært givende for studentene. Skolenes utfordring er å få en tydelig sammenheng i læreprosessen når undervisningen er fordelt på fem forskjellige skoler, som har ulik tilnærming til innhold og arbeidsmåter, sier Vangen og fortsetter;

– Til tross for noe prøving og feiling, sier studentene at de stort sett er fornøyd med gjennomføringen av utdanningen, og med at de har fått lyst til å studere mer i tiden som kommer.

Resultat

Som gullrushet vestover har også denne historien i ettertid vist seg å bli noe annerledes enn forutsett. Økte strømpriser, mangel på kraft og krig i Europa har endret rammebetingelsene betydelig.

Selv om storskala battericelleproduksjon i Norge ikke har materialisert seg så langt, har kompetansen fra batterifagskolen vist seg svært relevant i mange bransjer. Studentene kan benytte ferdighetene i leverandørindustrien og jobber som spenner fra elbillading og resirkulering av batterier, til vedlikehold av elektriske kjøretøy og energilagring.

I tillegg har skolene lært mye om samarbeid på tvers, hva som fungerer og ikke fungerer. Til tross for utfordringer knyttet til koordinering og kommunikasjon, spesielt mot studentene, har erfaringene fra prosjektet ført til kvalitetsforbedring for de involverte, og det er et ønske om å fortsette samarbeidet. Batterifagskolen har vist at man evner å sette sammen studietilbud på tvers av landet.

– Både prosjektledelsen og lærerne har gjort seg verdifulle erfaringer. Å legge til rette for læreprosesser som gjør det mulig for studenter å utvikle helhetlig kompetanse er en krevende øvelse i en fragmentert skolekontekst.

– Svært viktig kunnskap vi tar med oss er hvordan det sosiale miljøet, og samholdet mellom studentene, er viktig for studentenes motivasjon og drivkraft for læring.

Veien videre

Batterifagskolen var en modig satsing. Fagskolesektoren viste at man raskt kunne respondere på arbeidslivets behov, og at man har kompetansen som kreves. Tilbudet står som et eksempel på hvordan yrkesfaglig utdanning kan tilpasses samfunnets skiftende behov.

– Batterifagskolen er et ambisiøst prosjekt. Men her er det altså mye å lære, både for studenter, lærere og utdanningsinstitusjoner. Vi viste at vi klarte det, avslutter Vangen.