Fagskoleutdanning – Innlandets gull
I tillegg til å «ta tempen» på regionen, satte årets Agenda Innlandet fokus på næringslivets utfordringer, spesielt tilgangen på arbeidskraft. Innlandet står overfor flere utfordringer, blant annet knyttet til demografi og konkurransekraft. En del av løsningen ligger i kompetanseheving, og høyere yrkesfaglig utdanning spiller en særlig viktig rolle.
Lokale innovative økosystem og kompetanse
Fra scenen pekte Elisabeth Holvik, sjefsøkonom i Sparebank 1, på behovet for å sikre bærekraftig vekst. Ifølge Holvik er løsningen sterke, lokale økosystem, noe som krever risikokapital, gode rammevilkår og en solid utdanningssektor. Innlandet har noen av landets beste yrkesfaglige tilbud, og dette utgjør en grunnmur for fremtidig innovasjon og verdiskaping.
– Høyere yrkesfaglig utdanning kan være gullet i Innlandet. Vi har allerede de beste yrkesfagene og skolene, noe som gir et godt grunnlag for videre utvikling, sier Holvik.
Behov for kompetanseheving
NAV peker på dystre tall, både nasjonalt og for Innlandet: Én av fire mellom 15 og 74 år er verken i jobb eller under utdanning. Én av tre over 55 år er utenfor arbeidslivet, og én av fem mangler studie- eller yrkeskompetanse.
Kampen om arbeidskrafta tilspisser seg. Seks av ti bedrifter mangler kompetanse, og i Innlandet er det 8 000 personer under 30 år som verken er i arbeid eller under utdanning – noe som tilsvarer 300(!) skoleklasser.
Arbeidslivet er i rask endring, og mange må skifte karriere eller oppgradere kompetansen underveis. En økende andel av befolkningen går ut av arbeidslivet for tidlig. Det må legges til rette for at flere kan stå i jobb lenger.
– Vi trenger flere i arbeidslivet, ikke færre. Ingen bør møte en holdning om at de kan gå av for tidlig, når vi faktisk trenger alle, understreker Holvik. Hun påpeker at dersom hver senior står ett år lenger i arbeid, tilsvarer det 4 000 årsverk.
Yrkesfag og fagskoler som motor for vekst
For å møte utfordringene knyttet til manglende arbeidskraft, må flere mobiliseres gjennom kompetanseutvikling. Høyere yrkesfaglig utdanning spiller en sentral rolle, og samarbeidet mellom skole og arbeidsliv er avgjørende.
Høyres leder, Erna Solberg, pekte på behovet for å øke kvaliteten i utdanningene for å møte arbeidslivets behov.
– Det handler om å styrke yrkesfagene og sørge for flere veier inn. Det må ikke være slik at yrkesfag er noe du bestemmer deg for når du er 16 år. Og for de som skjønner at de ikke har lyst til å bli akademiker som 23-åring, så finnes det ikke veier inn i yrkesfagene.
– Vi må sørge for fleksibilitet, særlig i yrkesfagene. Folk endrer meninger og skjønner mer av hva de vil etter hvert, sier Solberg.
En del av løsningen
– Arbeidslivets behov er først og fremst basert på yrkesfag. Her får vi det største løftet. Det å legge til rette for læring hele livet, altså korte utdanninger som gjør at arbeidstaker kan stå lenger i jobb, og at arbeidsplassene blir attraktive for yngre søkere. Utdanninger Fagskolen Innlandet allerede tilbyr gjennom modulbasert kompetanseheving, som er resultatet av 3-parts modellen og samarbeidet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, fremhever Ruth Laeskogen Hoff, avdelingsleder for industriell teknologi og logistikk ved Fagskolen Innlandet.
– Vi må tenke nytt om hvordan vi utdanner og utvikler arbeidskraft. Fagskolene er en av de viktigste brikkene i dette puslespillet, og vi må sørge for at flere får tilgang til denne typen utdanning, avslutter Trond Eftedal, avdelingsleder for administrasjon og økonomi ved samme skole.
Høyere yrkesfaglig utdanning er ikke bare viktig for den enkelte arbeidstaker – det er en nødvendighet for norsk arbeidsliv og verdiskaping i årene som kommer.
