Fagskolen har utdanningen som svarer opp Riksrevisjonens funn: – Et tankesett i endring

I midten av februar la Riksrevisjonen frem funnene i sin undersøkelse av rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene i landet.

Resultatene var ikke gode og det endte med at Riksrevisjonen rettet sterk kritikk mot Helse- og omsorgsdepartementet, da det kom frem at seks av sju kommuner mangler lovpålagt kompetanse på rehabilitering i helsetjenestene.

– Det er kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sørge for at pasienter får de rehabiliteringstjenestene de har behov for, skriver Riksrevisjonen i sin vurdering.

Over 60 prosent av kommunene svarte at det er vanskelig å gi innbyggerne sine gode rehabiliteringstjenester.

– Nesten ingenting er blitt bedre i rehabilitering, det er fortsatt et av helsevesenets svakeste områder, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til NTB.

Løsning

Gesien Janssens jobber som lærer i helsefag ved Fagskolen Innlandet, hun jobber også med rehabilitering på Unicare Steffensrud. Hun sier at utfordringene skyldes dårlig samhandling.

– Samhandlingen mellom spesialisthelsetjenestene og kommunene er for svak. Mange pasienter blir sendt tilbake i kommunen, uten noen plan for rehabilitering. Dette resulterer i syke pasienter, sier Janssens og fortsetter:

– Kunnskap og kompetanse om rehabilitering er avgjørende på alle nivåer. Det er fortsatt en aha-opplevelse for mange, å se hvilken effekt det har.

Utdanning

Sammen med avdelingsleder for helsefag ved Fagskolen Innlandet, Line Narvesen Jørgentvedt, er hun klar på at utdanningen «rehabilitering og hverdagsmestring» er en del av løsningen på utfordringene som foreligger.

– Riksrevisjonens rapport understreker viktigheten av utdanningen. Den gir kompetansen revisjonen sier at kommunene mangler, sier Jørgentvedt.

Hun og Janssens er klar på at gevinsten med kompetansen utdanningen tilbyr må løftes frem.

– Vi vil kunne spare store ressurser gjennom å ta arbeidet med rehabilitering og hverdagsmestring mer på alvor, sier Jørgentvedt.

– Tankesett

Janssens forklarer at det hele grunner ut i et tankesett flere må forstå.

– Det har skjedd en stor endring i tankesettet omkring temaet hverdagsmestring. Vi har vært for opptatt av å treffe riktige hjelpetiltak, snarere enn å kartlegge hva pasienten/brukeren kan få til selv, sier Janssens og fortsetter:

– Vi må fremme et tankesett om helse og deltakelse. Dette gjelder ikke bare de ansatte, men også brukerne, pårørende og samfunnet som helhet. Vi må inn å forebygge slik at pasienter ikke blir sittende å vente på at hjelpetiltak heves. Vi må kartlegge hva de klarer for å heve aktiviteten og utsette funksjonsnedsettelse.

Ved Fagskolen Innlandet tilbys utdanningen i rehabilitering og hverdagsmestring som et nettbasert studium med samlinger over to år. Studiet gir 60 studiepoeng.