AdobeStock_20035318_rehab

Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasient og brukers livssituasjon og mål. Foto: AdobeStock

Rehabilitering og hverdagsmestring

Flere eldre, høyere krav til helsetjenesten og mer ansvar til kommunene betyr at ressursene må brukes bedre. Rehabilitering skal skje på brukernes premisser og har som mål å øke livskvaliteten. For å klare det, trenger det norske helsevesenet flere fagfolk med spesialisert kompetanse innen rehabilitering, hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring.

Rehabilitering er et fagområde i sterk utvikling og endring. Helsedirektoratets definisjon på rehabilitering fra 2018 lyder slik:

«Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasient og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.»

Oppstart

Høst 2022: Fagskolen Innlandet, Gjøvik.

Studiet er bygd opp med en kombinasjon av klasseromsundervisning, studiebesøk, individuelt arbeid og gruppearbeid, samt et avsluttende hovedprosjekt. I tillegg kommer 10 ukers praksis med 30 timer/uke. Praksis kan gjennomføres på egen arbeidsplass hvis den er relevant for studiet eller som ekstern praksis på en annen arbeidsplass.

Studiet betår av fire hovedemner i tillegg til praksis og et hovedprosjekt:

  1. Felles grunnlag for fagskole­utdanninger i helse- og sosialfagene
  2. Forståelse av rehabiliteringsprosessen
  3. Rehabilitering og hverdagsmestring.
  4. Organisering, system og ledelse
  5. Praksis
  6. Hovedprosjekt

Studiet kvalifiserer blant annet for arbeid innen hjemmebasert omsorg, bo- og behandlingssentre, sykehjem og andre institusjoner, interkommunale og kommunale enheter, barnehage, SFO og skoler. Du kan også jobbe i spesialisthelse­tjenesten.

Grunnlag for opptak fagskoleutdanning i helse- og sosialfag:

1. Fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/vitnemål fra relevant yrkesutdanning fra videregående skole.

Eller:

2. Søkeren må dokumentere tilstrekkelig relevant praksis, tilsvarende de krav som stilles til fullført og bestått videregående opplæring innenfor et av de godkjente lærefagene som kvalifiserer til opptak til studietilbudet. Praksisen kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning, kurs eller annet.

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve.

  • Aktivitørfaget
  • Barne- og ungdomsarbeiderfaget
  • Helsearbeiderfaget
  • Portørfaget