Hopp til hovedinnhold

Ny fagskolemelding – Regjeringen styrker høyere yrkesfaglig utdanning i Norge

Fredag 14. mars la regjeringen fram en ny Stortingsmelding om høyere yrkesfaglig utdanning. Den legger grunnlaget for at fagskoleutdanning får et løft på fagskolenes egne premisser.

Bilde av statsråd Aasland, Line og Gard
Regjeringen holdt fredag 14.3 pressekonferanse der de la fram den nye fagskolemeldingen (Stortingsmelding 11) i Fagskolen Oslo sine lokaler. Fra venstre forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, assisterende rektor Line Narvesen Jørgentvedt og rektor Gard Tekrø Rolid

Meldingen er et enormt steg for økt anerkjennelse og styrking av yrkesfaglig kompetanse i Norge. Regjeringen åpner nå for yrkesfaglig utdanning på bachelor- og masternivå, og med egen søyle i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, endres det norske utdanningssystemet fundamentalt.

- Dette er en stor dag for Norge og spesielt for de med yrkesfaglig bakgrunn, sier rektor Gard Tekrø Rolid ved Fagskolen Innlandet.

Et paradigmeskifte

Endringene betyr en egen søyle for høyere yrkesfaglig utdanning, parallelt med den akademiske søylen som allerede eksisterer innenfor høyere utdanning.

- Denne endringen fører til økt likeverd mellom akademisk og yrkesfaglig høyere utdanning, noe som bidrar til å gjøre yrkesfag enda mer attraktivt, sier Tekrø Rolid og fortsetter:

- Dette er viktig for å stimulere til mer praktisk opplæring i grunnskolen, og vil sikre fortsatt rekruttering av fagfolk gjennom yrkesfaglig retning i videregående opplæring.

- Endelig blir det mulig å gå den yrkesfaglige veien uten å møte på diskriminerende stengsler, sier Tekrø Rolid.

En egen søyle gir nye og bedre muligheter for å bygge på eksisterende kunnskap og ferdigheter, samt å fremme spesialisering innen ulike yrkesfaglige retninger. Dette uten å gå på bekostning av fagenes egenart og uten at yrkesfagene akademiseres.

- Kritiske røster hevder at en egen yrkesfaglig søyle vil akademisere yrkesfagene, men dette mener jeg er ubegrunnet frykt og bare et nytt forsøk på å holde yrkesfagene nede, sier rektoren.

- Vi skal ikke bli noe annet. Vi skal løfte yrkesfagene til et enda høyere nivå, men fremdeles være en yrkesfaglig søyle tuftet på erfaringsbasert læring, akkurat slik fagskolene alltid har vært.

Bilde av rektor som holder tale
- Endelig blir det mulig å gå den yrkesfaglige veien uten å møte på diskriminerende stengsler, sier Tekrø Rolid.

Meldingen sikrer videre utdanningsmuligheter oppover i systemet også for fagarbeidere, uten at man er nødt til å søke seg over i den akademiske søylen.

- Fagskolesektoren blir en tydelig utdanningsvei for flere oppover i utdanningssystemet og som vi jobber for at skal gi lik status og uttelling som annen høyere utdanning, sier Tekrø Rolid.

Arbeidslivets skole

Fagskolestudenter har solid erfaring fra arbeidslivet, opparbeidet gjennom faktisk yrkeserfaring. Lærerne tar med seg egen yrkespraksis, i tillegg til spisskompetanse som hentes fra arbeidslivet som gjesteforelesere eller gjennom skolenes fagråd.

Det er slik fagskolene skal drive aktivt utviklingsarbeid sammen med arbeidslivet, og at denne erfaringsbaserte kompetansen nå likestilles med teoretisk kompetanse.

- Våre studenter får nå anerkjent kompetansen sin på det nivået utdanningen faktisk ligger på, noe som er essensielt for å styrke skolene og møte samfunnets behov for kompetente fagarbeidere, sier Tekrø Rolid.

Tilfører landet viktig kompetanse

Over 50 prosent velger nå yrkesfag på videregående skole, og det er høyt snitt for å komme inn på eksempelvis linjer som Teknikk og industriell produksjon og Elektro.

- Norsk arbeids- og samfunnsliv har behov for flere fagskoleutdannede. Veksten i utdanningssystemet fremover vil trolig komme innen fagskoleutdanning og ikke i universitets- og høyskolesektoren, sier Tekrø Rolid.

Fagskolene tilfører landet viktig kompetanse som er nødvendig for å løse velferdsoppgaver og yte tjenester. Derfor er det viktig å ha spesialiserte yrkesutdanninger som ikke er akademiske. Fagskolene skal bidra til å dekke etterspørselen etter en annen type kunnskap og kompetanse enn det universitet og høyskoler tilbyr.

Bilde av Gard, Line og John
- Dette er en gledens dag for fagskole-Norge! Fra venstre rektor Gard Tekrø Rolid, assisterende rektor Line Narvesen Jørgentvedt og avdelingsleder John Tangen Foto: Frode Iversen

Økonomi

Et annet viktig element i Stortingsmeldingen, er endringer i finansieringen av fagskolene, noe som skal gi bedre forutsigbarhet for drift.

- Fagskolesektoren er sterkt underfinansiert. Den nye meldingen bærer bud om at fagskolene får mer forutsigbar og robust finansiering, sier Tekrø Rolid.

Regjeringen legger også opp til innføring av et såkalt «kompetanselån», en ny låneordning for voksne som ønsker korte og fleksible utdanningstilbud.

- Denne meldinga understreker det vi allerede vet. Det er behov for flere med fagskoleutdanning i arbeidslivet, og dette er en tydelig anerkjennelse gjennom at lovverk, forvaltning og finansiering av sektoren forbedres, sier Tekrø Rolid og avslutter:

- Vi får nå en historisk mulighet til å løfte yrkesfag, og til å styrke samarbeidet mellom arbeidslivet og høyere yrkesfaglig utdanning. Det er fortsatt mye som står igjen før vi er helt der vi ønsker å være, men dette er virkelig en gledens dag!