Byggenæringen etterspør fagskolens lavterskeltilbud

Artikkelen er skrevet av Ådne Homleid hos Byggeindustrien, og først publisert på bygg.no. Artikkelen publiseres her med samtykke fra Byggeindustrien.

Tradisjonelt består byggfagstudiene ved Fagskolen Innlandet av 120 studiepoeng som går over enten to år på fulltid eller fire år som deltidsstudium. Men skolen har også en egen portefølje bestående av mindre fagmoduler på 5, 7,5 eller 10 studiepoeng, der undervisningen skjer lokalt og der innhold spisses mot bransjen.

Else-Renate Zmuda, avdelingsleder bygg, anlegg, BIM og bygningsvern ved Fagskolen Innlandet, beskriver fagmodulene som et lavterskeltilbud for de som ønsker å bygge formell kompetanse.

– Vi er opptatt av å levere det bransjen etterspør og at det skal være lav terskel for å få økt formell kompetanse, sier hun til Byggeindustrien.

Ferdig på 13 uker

Zmuda forteller at fagskolen bruker fylkets karrieresentre som undervisningsarenaer, og modulene blir gjennomført med lærerkrefter fra både fagskolen og bransjen. I tillegg til fysiske samlinger, foregår undervisningen på Teams.

– En modul på 7,5 studiepoeng blir gjennomført i løpet av cirka 13 uker med til sammen seks samlingsdager. Modulene er gratis og veldig ofte tilbyr arbeidsgiverne fri med lønn de dagene undervisningen pågår, opplyser Zmuda.

Eget opplegg for Moelven Limtre

Hun trekker frem to eksempler hvor Fagskolen Innlandet gjennomførte korte fagmoduler rettet mot byggenæringen. På Otta har 22 studenter fra byggenæringen i Nord-Gudbrandsdalen tatt modulen «forbedringsprosesser og mellommenneskelig samspill i bedrift», og i fjor samarbeidet fagskolen med Moelven Limtre om den nevnte forbedringsprosess-modulen og en egen modul på «digitale verktøy».

– Hos Moelven kunne vi bruke caser fra deres virksomhet og på den måte gjøre undervisningen enda mer relevant. På Otta var undervisningen også spisset mot bransjen, men casene ble hentet fra flere ulike bedrifter, sier Zmuda.

Ble gjort oppmerksomme på tilbudet

Administrerende direktør Rune Abrahamsen i Moelven Limtre svarer følgende på spørsmål om hvorfor selskapet valgte å gjennomføre to av Fagskolen Innlandet sine korte fagmoduler.

– For det første ble vi gjort oppmerksomme på at dette var en mulighet som lå der. Vi som de fleste bedrifter har behov for fylle på med kompetanse hos våre medarbeidere, og vi tenkte at det var helt topp å få den typen konsentrert modul der både arbeidsgiver, fagskole og den enkelte bidrar til gjennomføringen, sier Abrahamsen til Byggeindustrien.

Vellykket

I alt 13 ansatte i Moelven Limtre tok fagskolemodulene, og det var de med fagbrev eller tilsvarende erfaring som fikk mulighetene til å være med. Halvparten av forelesningene ble håndtert av fagskolen og den andre halvdelen av ledere og mellomledere i bedriften.

Abrahamsen roser den pedagogiske innsatsen egne ansatte bidro med, og han beskriver gjennomføringen som vellykket. Moelven Limtre-sjefen legger imidlertid ikke skjul på at det kan være tungt for godt voksne å vende tilbake til skolebenken.

– Det var nok noen som opplevde dette som ganske krevende fordi man kommer i en skolesituasjon som man kanskje ikke har vært i på flere tiår. Samtidig pågår modulene over en ganske kort periode, og det gjør det mer gjennomførbart, sier Abrahamsen.

– Økt forståelse

– Hva mener du Moelven Limtre sitter igjen med etter gjennomføringen av modulene?

– Jeg mener medarbeiderne blir bedre kjent med bedriftens mekanismer, og de får økt forståelse for hvilken betydning det har for helheten å gjøre egen jobb på riktig måte.Vi var blant annet innom dette med verdistrømanalyse, det vil si at vi så på arbeidsflyten og hvor man sløser bort innsats. Dette er veldig nyttig, ikke minst med tanke på å se på forbedringstiltak, sier Abrahamsen.

– Har dere planer om å kjøre flere moduler for de ansatte?

– Vi har ikke planer om noen nye moduler akkurat nå, men dette kan helt klart være aktuelt å gjøre igjen om ett år eller to med en ny gruppe, sier Abrahamsen.

Flere forespørsler

Else-Renate Zmuda ved Fagskolen Innlandet forteller at også andre store aktører i byggenæringen har kommet med konkrete forespørsler om skolen kan kjøre fagmoduler for deres ansatte. I tillegg ønsker Fagskolen i Innlandet å sette opp moduler i andre karriersentre i fylket, slik de gjorde på Otta i fjor.

– For veldig mange er det vanskelig å sette av tid til å ta et helt studieløp på 120 studiepoeng, mens det blir langt mer håndterbart å ta korte moduler på mellom fem og ti studiepoeng over noen uker. Vi forventer at det blir mer undervisning i enkeltmoduler fremover, sier Zmuda.

Hun mener bedriftene som tilrettelegger for etterutdanning tjener på det.

– Det vi vet er at de som utdanner seg mens de jobber ofte får en positiv driv og en motivasjon til å stå i jobben, sier Zmuda.

Modulstrukturert fagskole

På sikt har Fagskolen Innlandet et mål om at det skal være mulig å bygge opp en hel fagskolegrad innen bygg på 120 studiepoeng med mindre moduler.

– Vi ønsker at det skal være mulig å bygge kompetanse mer bit for bit, men helheten blir den samme. Det er det vi kaller en modulstrukturert fagskole, sier Zmuda

– I praksis er det mulig å dele for eksempel et byggstudium i mindre moduler, men foreløpig er det ikke satt i system, og det er heller ikke lov å lage en uspesifikk fagskolegrad der man selv plukker moduler. Man må forholde seg til rammene i lovverket, legger hun til.