Anders kombinerer jobb og studier for å bedre egen kornproduksjon

– Jeg har overtatt drifta av min onkels gård på Årnes. Samtidig er jeg i full jobb som byggmester. For meg var målet å få spisskompetanse innen planteproduksjon, og det var avgjørende å kunne kombinere jobb og studier. Gjennom studiet har jeg fått praktisk og teoretisk kunnskap om planteproduksjon, og flere nyttige verktøy innen driftsledelse og produksjonsplanlegging, sier Anders Brænden fornøyd.

Variert opplegg

Studiet passer for alle som er interessert i planteproduksjon og driftsledelse. For å søke må du ha fagbrev eller yrkeskompetanse innen landbruk eller gartnerfag. Du kan også søke på grunnlag av realkompetanse. Mange av studentene er bønder, kommende bønder, rådgivere, agronomer, lærere eller fagarbeidere innen landbruket.

– Studentene lærer hvordan de kan drive en planteproduksjon med korn, oljevekster, erter, poteter eller grovfôr. Det er også fokus på økonomi og driftsplanlegging, med temaer som landbrukets rammevilkår, bedriftsøkonomi, regnskap, strategi og ledelse. Vi kombinerer ulike arbeidsformer, som forelesninger, film, presentasjoner, utflukter, gruppearbeid og tverrfaglig prosjektarbeid. Målet er å gjøre studentene i stand til å ta gode valg, sier Marit Ruud Skolseg, faglig ansvarlig for landbruksutdanningene på Fagskolen Innlandet.

Lærerike samlinger

Studiet er nettbasert med samlinger. Samlingene holdes fra høsten 2025, på Jønsberg videregående skole i Stange kommune i Innlandet.

– Vi satser på tre-dagers samlinger tre ganger i halvåret, med oppstart litt ut på høsten. Der møtes studenter fra hele landet, med ulik bakgrunn og erfaring. Det gir en interessant spennvidde, og studentene drar mye nytte av hverandres kunnskap, sier Marit.

Anders er godt fornøyd med å ha samlinger over flere dager, selv om det krever at han må ha fri fra jobb.

– Det er intense dager, men mye å lære. I tillegg til forelesninger og gruppearbeid, har vi vært på flere gårds- og bedriftsbesøk. Ofte kan et gårdsbesøk være vel så lærerikt som å sitte på skolebenken i fire timer. Jeg synes kombinasjonen av utflukter og forelesninger har fungert veldig bra, sier han.

Vi har hatt veldig gode forelesere, som motiverer, inspirerer og gir nye perspektiver på landbruk og matproduksjon.

I tillegg til de fysiske samlingene, legges det opp til ukentlig nettundervisning på kveldstid. – Nettundervisningen går vanligvis i sanntid, og studentene har mulighet til å stille spørsmål og diskutere seg imellom.

De må også sette av litt tid til selvstudier. Det fine med en slik studieform, er at man styrer mye av tidsbruken selv, sier Marit.

– Arbeidsmengden har absolutt vært overkommelig, men man må være litt selvdisiplinert. Jeg laget meg en plan for hvilke dager jeg skulle jobbe med skolearbeidet, og så fulgte jeg den, forteller Anders.

– Jeg tok utgangspunkt i egen gård da jeg laget en driftsplanoppgave og da vi jobbet med mekaniseringsøkonomi. På samme måte har jeg i det avsluttende hovedprosjektet valgt et tema som jeg ser på som en utfordring i såkornproduksjonen, nemlig vekstskifte. I tillegg til å skrive litt generelt om såkornproduksjon og vekstskifte, har jeg som mål å lage meg en vekstskifteplan. Det er fint å bruke hovedprosjektet til å lage noe jeg kan ha nytte av videre, sier han.

Dagsaktuelle problemstillinger

Anders er veldig godt fornøyd med lærerne på studiet.

– Vi har hatt veldig gode forelesere, som motiverer, inspirerer og gir nye perspektiver på landbruk og matproduksjon. Mange av dem er fra Norsk Landbruksrådgiving, og er spesialister på sitt felt, sier Anders.

Marit forteller at det er viktig for dem å ha faglig oppdatert undervisningspersonell som bidrar med ny kompetanse og dagsaktuelle problemstillinger.

– Undervisningen må speile situasjonen i landbruket, med fokus på beredskap og effektivisering. Det er viktig å drive en bærekraftig produksjon, både med tanke på klima og miljø, men også for bonden og bondens økonomi. Utdanningen skal være dagsaktuell og gi studentene gode verktøy. Da er vi avhengig av dyktige og engasjerte forelesere, forteller hun.

Kunnskap for fremtiden

Landbruket opplever stadig endrede rammevilkår med sterkere krav til effektivisering og dokumentasjon. Oppdatert kunnskap er viktig for at samfunnet skal ha tillit til landbruket også i fremtiden.

– Vi må fremstå som seriøse og ha god kunnskap om det vi driver med. Samtidig må vi drive på en måte som gjør det mulig å sitte igjen med en fortjeneste selv der marginene er små. Planteproduksjonen henger nøye sammen med driftsledelsen. Riktige valg i produksjonen synes på bunnlinja til slutt, konkluderer Anders.