Julestemning

Dette er en koronafri julehilsen fra rektor. Sånn. Der er det sagt. Punktum finale. Null om korona denne gangen.
Nei, denne gangen har jeg heller lyst til å snakke om julestemning.
(AdobeStock)
Gard Eiumund Tekrø Rolid
Rektor ved Fagskolen Innlandet, Gard Eimund Tekrø Rolid.

«Har du fått julestemning?» er et spørsmål som ikke er helt uvanlig å få noen ganger i løpet av desember. Hva svarer en på det, da? Ikke vet jeg. Jeg tror neppe det står i ­arbeidsinstruksen til en rektor å vite hvordan dette henger sammen.

Heldigvis har flere skikkelige forskere forsket skikkelig på fenomenet. Og det synes som om de er enige om ganske mye. Alle sier at julestemning handler om fysikk og følelser.

Den amerikanske professoren Krystine Batcho sier følgende om «julefysikken»:

«Dels er det noe fysisk, en prosess satt i gang av sansene når vi lukter, ser, hører og smaker det vi forbinder med julen. Dels handler det om vår mentale minnebok. Kjernen i julestemning er nostalgi, en lengsel tilbake til det som en gang var. Nostalgi er en bittersøt lengsel etter fortiden. Søt fordi det handler om gode opplevelser vi savner. Bitter fordi vi vet at vi aldri får gjenoppleve akkurat disse minnene.»

Og hvorfor er jula viktig for så mange? Batcho fortsetter: «Den hjelper oss å holde – eller gjenoppta – kontakten med menneskene som er viktige for oss.

Kanskje har det vært litt lite tid i året som gikk. Kanskje har det vært krangler og konflikter. Men til jul er det mange som strekker seg langt for å koble seg på familie og venner igjen. Vi sender julekort og SMS og ringer, vi møtes rundt bordet.

Julen er en tidsmarkør. Den minner oss på at vi må gjøre en ekstra innsats for å møtes og feire det som er godt, både når det gjelder vennskap, familie og kolleger. Og ved å trigge gode minner, blir nostalgien en bro både til vår egen fortid og til andre mennesker i våre liv», sier Batcho.

Det er logisk, slik Batcho hevder, at jula er en tid for forsoning. Om ikke alle relasjoner har gått på skinner i året som har gått, eller en ikke har et spesielt godt forhold til «julekonseptet», er jula i det minste en anledning for oss alle til å forsøke å relasjonsreparere der det er nødvendig. Det kan komme mye godt ut av det.

Et nytt år gir nye muligheter til å skape en enda bedre fagskole. Jeg har tro på at 2021 blir et langt bedre år enn året som har gått. Jeg har tro på at livet normaliserer seg snart og at vi om ikke lenge kan være sammen uten å være redde. Jeg har også tro på at framtida for Fagskolen Innlandet er lys. I året som kommer skal Fagskolen Innlandet vokse ytterligere. Det vil kreve mye av oss, men jeg vet at vi vil klare det. Dét er nemlig bare blåbær sammenlignet med det 2020 har bydd på.

God jul og godt nytt år til studenter, ansatte og samarbeidspartnere!

Med vennlig hilsen Gard Eimund Tekrø Rolid