Industrifagskolen + Innlandet = sant 

En nykommer i norsk utdanning dukker opp høsten 2019, den kalles industrifagskolen. Og Fagskolen Innlandet er tildelt en viktig rolle.
Fagskolen Innlandet

«Vi har identifisert et manglende etterutdanningstilbud innen tekniske fag som et viktig hinder for kompetansehevingen.» Slik lød det da Stein Lier-Hansen, adm.dir. i Norsk Industri og Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet, nylig lanserte industrifagskolen. Og de to er slett ikke alene, ikke minst har de fått med seg myndighetene og noen utvalgte fagskoler. 16 millioner kroner er bevilget på årets statsbudsjett, og dermed kan industrifagskolen starte allerede til høsten.

Stikkordet er «kortere moduler». Altså en etterutdanning av kort varighet og som kan utvides og bygges på etter eget ønske. Dagens tilbud om heltids- og deltidsstudier på de tekniske fagskolene er ofte toårige, nå skal det utvikles kortere moduler som lettere kan kombineres med jobben.

Fem punkter står sentralt:

  1. Fagarbeidere skal etterutdannes for å kunne stå i jobben gjennom omstilling.
  2. Utviklingen skjer på industriens premisser.
  3. En stor del av tilbudet er nettbasert.
  4. Samlingene skjer der industrien befinner seg.
  5. Fagskolene er sikret finansiering.

Innlandet er med

I denne offensive satsingen er Fagskolen Innlandet tildelt en viktig rolle. På fem steder i Norge; på Sørlandet, Stord, Sunnmøre, Kongsberg og Raufoss, skal industrien og den lokale fagskolen utvikle de nye modulene. På Raufoss er det Fagskolen Innlandet som er industriens partner, og her skal det utvikles tilbud for lokal industri og etter hvert også byggenæringen. Dette vil omfatte «industriell digitalisering/moderne automatisering» (sammen med fagskolen Tinius Olsen på Kongsberg) og «digitalisering av treindustrien» (sammen med Sørlandets fagskole, oppstart høsten 2020).

- Vi er glade for å bli spurt av Norsk Industri og Byggenæringens Landsforbund (BNL) om å påta oss dette arbeidet. Mange bedrifter trenger kortere og mer spissede utdanninger som et alternativ til hele fagskoleutdanninger. Behovet er først og fremst å utvide kompetansen til den eksisterende arbeidsstyrken, sier Frank-Jørgen Vangen, assisterende rektor på Fagskolen Innlandet. Han peker på at fagskolene er godt egnet fordi de har kompetanse på de områdene industrien og byggenæringen etterspør, de er lokalisert i nærmiljøet og kan snu seg raskt.

Interessant modell

Vangen ser heller ikke bort ifra at skolens modulbaserte utdanning kan utvides til flere bransjer. Parallelt med samarbeidet med Norsk Industri og BNL har Fagskolen Innlandet vært i dialog med flere enkeltbedrifter som ønsker kompetanseheving basert på moduler. Statsbygg og Dokka Fasteners er eksempler på virksomheter som er interesserte i fleksible utdanningsmodeller.  

De nye modulene som Fagskolen Innlandet tilbyr til høsten, er følgende: Industriell intelligens og autonome systemer (10 studiepoeng), Agil produksjon (10 studiepoeng) og Reguleringstekniske systemer (10 studiepoeng). Felles for dem er at utdanningen er gratis for bedriftene/kandidatene. De ansatte må bruke av fritid til egenstudier, mens bedriften gir dem fri til undervisning på dagtid. Undervisningen kan foregå i bedriften, og det legges i tillegg opp til nettstudier/videokonferanser.