Fagkompetanse i rampelyset

Ungdommer og foreldre møtte representanter fra industrien for å høre om hvilke utviklingsveier en kan gå hvis en liker å jobbe praktisk.
Fagskolen Innlandet Katapultsenteret Raufoss

– Det føltes som at tiden gikk veldig fort, det var veldig interessant, sa en mor rett etter gjennomgått program på kveldsevenementet i Katapultsenteret i Raufoss Industripark. Mens mørket falt over Raufoss, kom fagkompetanse i rampelyset med mål om å spre kunnskapen om hvilke spennende muligheter som finnes i industrien og hvilke utviklingsveier en kan gå hvis en liker å jobbe praktisk.

Forventningsfulle unge, et fåtall fra videregående skole og betydelig flere fra lærlingsprogrammer i Oppland og Hedmark, samlet seg på tirsdagskvelden i forrige uke i de nye lokalene til katapultsenteret Manufacturing Technology på Raufoss, sammen med foreldre, representanter fra bedrifter i Raufoss Industripark, Fylkeskommunen, Opplæringskontoret for Industrifag (OIR), og Fagskolen Innlandet, samt en rådgiverkoordinator fra Gjøvikområdet.
– Vi hadde gjerne sett mange flere fra videregående skole med foreldre her i dag, det må vi få til neste gang, kommenterte Mette Dalseg, leder i TotAl-gruppen, som er en av initiativtagerne til evenementet.

Voksende behov

Inne i den rosamalte salen ble det fokusert på industriens voksende behov for praktisk kompetanse med fagbrev som grunn, og hva en trenger å gjøre for å få bli med i industriens vinnerlag.

– Raufoss Industripark, med sine ca. 2500 ansatte, er en utviklingsarena for industrien nasjonalt, her skaper ny teknologi stadig nye markedsledende produkter og nye spennende arbeidsplasser innledet Svein Terje Strandlie, leder for NCE Raufoss og SINTEF Raufoss Manufacturing.

– Bransjen trenger fagarbeidere og det å velge yrkesfag er et godt utgangspunkt for enten videre arbeid eller videre utdanning, fortalte Tor Magne Furusethagen, daglig leder for Opplæringskontoret for Industrifag på Raufoss.

En del av vinnerlaget

En spennende rollemodell som ble løftet frem i løpet av kvelden var Tobias Alm, som i løpet av sin lærlingperiode vant seks norske konkurranser i yrkesfag, og etterpå ble Norgesmester i 2016 og Nordisk mester i 2017 i CNC, og sist i fjor landet på 15. plass i verdensmesterskapet i yrkesfag i Abu Dhabi. Alm fortalte om en variert arbeidshverdag med fokus på teamarbeid, men hvor det allikevel gjenstår en del arbeid med å endre de generelle holdningene til industrifag. Det er viktig å ikke bli rammet av «mastergradsjuken», nevnte han med et smil. Alle skal ikke gå den veien.
Vi trenger en god miks av praktikere og akademikere.

Fremtidens fagkompetanse

Frank-Jørgen Vangen, assisterende rektor i Fagskolen Innlandet, overtok stafettpinnen og understrekte på en tydelig og klar måte at det er viktig med fokus på arbeidslivets utdanning.
– Fremtidens fagskoleingeniør trenger fremtidens fagkompetanse, hvor nye digitale verktøy skaper nye forretningsmodeller i industrien og nye muligheter for læring. Som et eksempel er Virtual Reality og Augmented Reality i ferd med å bli en del av læringsarbeidet i fagskolen.

Ny læringsarena på Raufoss

– Nærheten til industrien, fortsatte Vangen, er avgjørende for å kunne møte industriens nye behov. Det nye katapultsenteret på Raufoss er et godt tiltak som støtter opp under dette. Lærlingsarenaen som er i ferd med å dannes som en del av denne gir helt nye muligheter til samhandling mellom industrien og utdannelse på alle plan, fra videregående skole til fagskole, høyskole og universitet.

Nøkkelen til å bli best i verden

At det finnes mange spennende muligheter til arbeid i industrien ble tydelig i løpet av kvelden. Erik Bråten fra Benteler Aluminium Raufoss, inspirerte publikum gjennom sine eksempler på hva som er viktig for å bidra til fremgangen i industriens vinnerlag. Evnen til å stadig kunne lære nye ting er sentral for å lykkes i industrien, men han løftet også frem at det å trives på jobb og gjøre sitt aller beste er vel så viktig. Et godt arbeidsmiljø og gode rutiner er derfor avgjørende for et godt resultat. Da kan en bli best i verden på å lage komplekse aluminiumprofiler til støtfangere. Prosessen er så avansert at aluminiumbolten forvandles til ferdig støtfanger til en Volvo eller en Audi, uten at et eneste menneske har berørt produktet på veien.

Fremtidens industri

Til slutt fikk deltakerne servert et glimt av fremtidens digitale industri. Far og sønn Ragnar og Torbjørn Grimstad har gjennom sitt selskap Nævanyttig utviklet spennende digitale verktøy som tas i bruk av flere og flere norske industribedrifter.

Deltakerne forlot katapulten med et nytt bilde av hva fremtiden kan tilby i norsk industri.