Bygg 4.0: En revolusjon

Med VR-briller (Virtual Reality) kan man nå være «inni» bygget. Illustrasjonsfoto: AdobeStock

Du husker ham? Mannen med frakk og vernehjelm, byggelederen som pekte og forklarte mens han holdt i en diger papirtegning? Han finnes ikke lenger. Tegningen er borte, planleggingen er annerledes. Byggene og materialene er heller ikke som før, de tekniske kravene er endret – og det hele skal strutte av bærekraft.

– Men fagarbeideren – og fagskoleingeniøren – er stadig sentral. Noen må jo gjøre jobben. Nå må den gjøres med økt kompetanse, kjennskap til godkjenningsrutiner og ikke minst med digitale verktøy, sier Arne S. Høy. Som avdelingsleder for bygg, anlegg og BIM på Fagskolen Innlandet har han nærkontakt med byggebransjen og menneskene der. Og han har ansvar for å «levere» oppdaterte fagfolk – altså med kunnskaper om det som i dag kalles Bygg 4.0. Et ansvar han deler med Ole Harald Hoel, teamleder Bygg, og Mogos Medhanie Hadgu, teamleder BIM.

Modeller

Hva 4.0 innebærer? Det peker mye på at bruken av digitale verktøy har økt ytterligere siden 3.0-betegnelsen. BIM-teknologien leverer modeller av bygget som inneholder store mengder informasjon om de ulike komponentene; materialbruk, størrelse, egenskaper etc. Informasjonen vedlikeholdes og brukes fra vugge til grav, dvs. i alle faser av byggets levetid; prosjektering, bygging, drift og riving.

Med VR-briller (Virtual Reality) kan man nå være «inni» bygget, med AR-modell (Augmented Reality) på en Ipad med kamera koples bilder og modell sammen. Dette gir en helt ny form for visualisering og oversikt.

– Med BIM-teknologien kan informasjon og dokumentasjon altså overtas av den som etter oppføringen skal drifte bygget. Dette gjør vedlikehold betydelig enklere. De store aktørene i byggebransjen stiller nå økende krav om BIM-kompetanse, sier Arne S. Høy.

De mange fagfeltene som møtes på en byggeplass – som tømrere, rørleggere, elektrikere etc. – kan ved å «spleise» sine ulike digitale modeller se en ny helhet i bygget. Med den nye teknologien kan feil dermed oppdages på forhånd, i større grad enn før.

Prefabrikert

Dagens byggeplasser er også klart mer industrialiserte enn for få år siden. Flere og flere elementer er prefabrikerte, altså produsert på forhånd. Et eksempel er takstoler som lages i fabrikk og fraktes til byggeplassen der sammenføyning skjer. Da tas gjerne laser og roboter i bruk. Robotoiseringen er økende, og dagens modeller kan ta seg av boring, kapping, spikring m.m. – forutsatt, selvsagt, at de er korrekt programmert.

Dessuten handler det mye om bærekraft.

– Miljøkunnskap har utviklet seg fra å være et konkurransefortrinn til et krav, sier Katharina Bramslev. Hun er daglig leder i miljønettverket Grønn Byggallianse, en medlemsorganisasjon som jobber for å utvikle en bærekraftig bygg- og eiendomssektor. Hun må sjekke medlemstallet nærmest daglig (p.t. 325), interessen er stor og økende blant byggherrer, entreprenører, rådgivere, arkitekter m.m.

– Kravene om at «dette må du levere», kommer fra nærmest alle hold; EU, byggherrer, finanssektoren osv. Det handler om materialenes miljøegenskaper, BREEAM-sertifisering, krav om lave klimagassutslipp ved produksjon og transport, bruk av ikke-helsefarlige stoffer, ombruk/resirkulering osv. Og alt dette må kunne dokumenteres digitalt, det skal inn i BIM-modeller, sier Bramslev. Som gleder seg over den økende miljøbevisstheten, men som også ser mangler og utfordringer:

– Mitt inntrykk er at det flere steder kaves endel. En bærekraftig byggsektor krever mange ulike typer kunnskap. Våre medlemsundersøkelser viser at det eksisterer en kunnskapsmangel; «hvordan gjør vi dette i praksis?» Behovet for opplæring er stort, sier Katharina Bramslev i Grønn Byggallianse.

Rekruttering

Med sine mange bygg- og BIM-studenter tar Fagskolen Innlandet kunnskapsoppdraget på alvor.

– Det er veldig krevende å være faglig oppdatert. Dette håndterer vi ved å rekruttere fagfolk fra bransjen – for så å gjøre lærere av dem. Da får vi fersk kompetanse og viktige nettverk som vedlikeholdes. Dessuten har vi fagråd, altså samarbeidet mellom skole og bransje. Vi har også ulike bransjefora som sørger for god og hyppig kontakt, sier Arne S. Høy. Han peker på at skolen har fokus på bærekraft der det jobbes med økt bruk av tre og massivtre og nye betongresepter.

– Vi registrerer en stor aktivitet i byggebransjen, og vi opplever også i år en økt søkning til våre studietilbud. Søkerne er dessuten godt ­kvalifiserte, det er gledelig, sier avdelings­lederen.