Behov for 13.000 nye fagskoleutdannede

Tallene som viser et rekordstort behov for fagskoleutdannede, fremkommer i det ferske kompetansebarometeret som NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) utarbeider. Dette er en årlig undersøkelse hos NHOs medlemsbedrifter om deres kompetansebehov, utført første gang i 2014. I årets utgave inngår svar fra i alt 3 524 bedrifter.

I 2021 oppgir to av tre bedrifter å ha et udekket kompetansebehov. Dette er den høyest andelen i barometerets historie. Tidligere år har under 60 prosent av bedriftene oppgitt det samme. Det er særlig bedrifter med stor grad av udekket kompetansebehov som øker – fra åtte prosent i 2020 til nå 14 prosent. Mange av NHOs landsforeninger melder om et større behov for kompetanse nå enn de gjorde for to år siden i 2019, altså før pandemien kom.

Økende behov for håndverksfag og tekniske- og ingeniørfag

Mer enn halvparten av bedriftene (55 prosent) oppgir at de har behov for håndverksfag, og en tredjedel svarer at de i stor grad har dette behovet. Litt færre, 47 prosent, oppgir at de har behov for kompetanse innenfor ingeniør- og tekniske fag, hvorav en fjerdedel oppgir dette i stor grad.  Sammenlignet med 2020 øker etterspørselen av håndverksfag og ingeniør- og tekniske fag med henholdsvis åtte og seks prosentpoeng.

Videregående utdanning innenfor yrkesfag er etterspurt av rundt 65 prosent av bedriftene, og hele 40 prosent oppgir i stor grad å ha et slikt behov. Dette er en økning på seks prosent fra 2020, og behovet for denne kompetansen er dermed på det høyeste nivået NHO har kartlagt. 55 prosent av bedriftene har et behov for fagskoleutdannede, og for 24 prosent av dem er behovet stort. Også dette er høyere enn de foregående årene og en vekst på fem prosent fra 2020.

250 yrker med udekkede kompetansebehov

NHO-undersøkelsen viser et anslått behov for i overkant av 17.000 personer med håndverkerkompetanse. Beregningen viser et behov for nesten 13.000 fagskoleutdannede og 9.500 med kompetanse på vgs-nivå (videregående skole).

Mangelen på mennesker og kompetanse som fremkommer i NHO-barometeret, føyer seg inn i bildet som tegnes i en helt fersk EU-rapport: «2021 Labour shortages surpluses report». Rapporten viser svært tydelig at Norge i stort monn mangler kvalifisert arbeidskraft. Blant de 30 landene som rapporten omtaler, kommer Norge suverent dårligst ut. Alle landene har mangel på arbeidskraft innen en del yrker, men ingen land melder om så store og mange udekkede behov som Norge. Vi lister opp hele 250 yrker med udekkede personell/kompetansebehov, det er rundt dobbelt så mange som neste land i oversikten.

Det er i de såkalte STEM-yrkene (Science, Technology, Engineering, Mathematics) problemet er størst. Mangellisten domineres av fire yrkesgrupper; helse, software, byggfag og ingeniørfag; altså yrker som i stor grad finnes i fagskolenes studietilbud. Øverst på den europeiske listen, altså der mangelen på arbeidskraft er aller størst, er rørleggere, blikkenslagere, helsefag/sykepleiere, bygningeniører, sjåfører (lastebiler/anleggsmaskiner) og snekkere/tømrere.

– Kjenner oss igjen

– Her i Innlandet kjenner vi oss godt igjen i både kompetansebarometeret og i det europeiske bildet, sier Linn Alicia Slora Kristiansen, spesialrådgiver i NHO Innlandet. Hun sier at rapporten understreker behovet for å dimensjonere utdanningstilbudet mer i tråd med etterspørselen.

– Vi ser at seks av ti bedrifter ikke får tak i arbeidskraften og kompetansen de trenger, og særlig er det stort behov for folk med yrkesfag- og fagskolebakgrunn, sier Kristiansen.