Struktur

Struktur handler om å organisere tekst på en måte som hjelper både leseren og forfatteren å sortere innholdet. Når vi sier at teksten skal ha en rød tråd, snakker vi om å binde teksten sammen ved hjelp av god struktur. Nedenfor viser vi hvordan du kan jobbe med struktur på avsnittsnivå og på et mer overordnet nivå.

Et avsnitt er en måte å organisere tekst på. Et avsnitt kan være noen få setninger langt, eller det kan være lengre, ofte mellom tre og åtte setninger. Hvert avsnitt handler om ett tema eller en vinkling eller del av et tema. Hvor langt det skrives om et tema avgjør på hvilket nivå avsnittene deles opp. Mellom avsnittene i teksten skal det benyttes et enkelt linjeskift. For at det skal bli korrekt avstand mellom avsnittene i Word, må du trykke «Legg til mellomrom etter avsnitt» under «linje- og avsnittsavstand». Avsnitt starter med en temasetning og slutter med en setning som avslutter, konkluderer eller leder inn i neste avsnitt.

Temasetningen beskriver innholdet i avsnittet. Slik forstår leseren hva avsnittet skal handle om. De neste setningene utdyper innholdet i temasetningen, ved hjelp av mer informasjon, forklaringer og eksempler. Temasetningene bør ofte være det første vi skriver i en tekst, og de utgjør til sammen en disposisjon. De hjelper dermed ikke bare leseren, men også forfatteren med å strukturere innholdet i teksten.

Bruk bindeord for å tydeliggjøre sammenhenger. Det vil si ord som: derfor, dessuten, likevel, på den ene siden, på den andre siden, imidlertid, selv om, i noen tilfeller, samtidig, i det neste avsnittet, først skal jeg, som vi så ovenfor, sist, men ikke minst, for det første, for det andre.

Tekstens overordnede struktur bestemmes i høy grad av oppgaveteksten. Her må du sjekke hva som kreves av kapitler og innhold. Noen oppgaver krever forside, sammendrag, forord og innholdsfortegnelse før oppgavebesvarelsen. For hovedprosjekt kreves det at du følger rapportmalen. I kortsvarsoppgaver, der du bare skal skrive noen setninger eller ett avsnitt per svar, trenger du derimot ikke å tenke på overordnet struktur. Men i de aller fleste tekster må det være en innledning, en hoveddel og en avslutning.

Et forord skal opplyse om det praktiske om oppgaven, ikke det faglige. Beskriv hva slags besvarelse det er, hva som er bakgrunnen for den og hvem forfatterne er. Beskriv arbeidsperioden og arbeidsmetodene. Definer hvem som er målgruppen. Her kan du også takke eksterne bidragsytere og veiledere.

Sammendraget skal gi leseren et raskt overblikk over rapportens faglige innhold, inkludert de viktigste funnene. Sammendraget skal vært kort, konsist og nøkternt. Det skal utformes slik at det kan leses og forstås uavhengig av rapporten. Sammendraget kan skrives i nåtid eller i fortid. Eksempel: «Denne rapporten viser at …» eller «Denne rapporten har vist at …». Sammendraget bør skrives helt til slutt, etter at resten av besvarelsen er ferdigstilt.

Innledningen skal gi leseren et innblikk i teksten. Som en huskeregel kan vi tenke på de tre spørreordene hva, hvordan og hvorfor. Hva forteller teksten? Hvordan forteller den det? Hvorfor forteller den det? For å sørge for at vi husker å svare på alt oppgaveteksten spør om, kan det være lurt å bruke nøkkelord fra oppgaveteksten i innledningen. Da er det også tydelig for faglærer hvordan du har forstått oppgaveteksten og hvordan du skal løse den. I korte tekster er det underforstått at første avsnitt er en innledning, derfor trenger du ikke overskriften «Innledning». I lengre tekster kan innledningen vare i flere avsnitt, og da gir det bedre struktur å bruke «Innledning» som overskrift.

Hoveddelen av teksten skal ikke kalles «hoveddel», men deles opp i avsnitt og eventuelt kapitler. Det er her du skal svare på selve oppgaveteksten. Hvis oppgaven er så kort at det ikke er behov for flere kapitler, deles hoveddelen opp tematisk ved hjelp av avsnitt. Hvis teksten er lengre, kan det være lurt å lage mellomoverskrifter som tydeliggjør innholdet i avsnittene.

Avslutningen, eller konklusjonen, skal oppsummere og konkludere det du har svart på gjennom oppgaven. Hvis du i innledningen har lansert en problemstilling, skal avslutningen svare klart på den. Du kan bruke spørreordene fra innledningen til å hjelpe deg i skriveprosessen: Hva har du fortalt? Hvordan gjorde du det? Hvorfor gjorde du det? Avslutningen skal ikke inneholde noen nye punkter som er relevante for oppgaven du har svart på. I en rapport eller et stort prosjekt kan en avslutning også inneholde tanker om veien videre (framtida) eller inneholde en oppfordring til publikum.

• Prosjektarbeid (6. utg.) av Andersen & Schwencke s. 193-204.
• Prosjektarbeid (5. utg.) av Andersen & Schwencke s. 185-195.