Redegjøre, argumentere og drøfte

I en tekst må du ofte både redegjøre, argumentere og drøfte. Her forklares forskjellene på disse tre. Nederst finner du eksempelavsnitt som viser hvordan redegjørelse, argumentasjon og drøfting kan fungere sammen.

Å redegjøre betyr å beskrive eller presentere et faglig felt eller en idé. Du skal vise at du har forstått fagstoffet ved å gjengi det eller sammenfatte det med dine egne ord. Du skal ikke legge til egne meninger når du redegjør for noe. Når en redegjørelse er nøytral, er det enklere å være kritisk til innholdet i den etterpå. En redegjørelse kan være alt fra noen få setninger til et helt kapittel.

Å argumentere betyr å begrunne. Som regel er utgangspunktet en påstand som du eller andre har fremmet. Så følger dine argumenter for og imot påstanden. Et argument kan være basert på dokumentasjon, statistikk, henvisninger til lærebøker eller andre kilder. Når du argumenterer, viser du leseren hvorfor noe er viktig.

Å drøfte betyr å diskutere flere sider av en sak eller et tema, og vurdere dem opp mot hverandre. Poenget med drøfting er å bringe din egen stemme inn i den faglige diskusjonen. Du skal vise at du vurderer faget kritisk og selvstendig. Her kan du gjerne bruke dine egne erfaringer også. Erfaringene skal ses opp mot teorien, de skal ikke erstatte den. For å drøfte godt, må du begrunne drøftingen med faglig argumentasjon.

For å drøfte problemstillingen hvordan kan kjøpmannen på hjørnet øke salget av kaffe? kan du for eksempel redegjøre for teori i markedsføring om konkurransemidlet personale. Deretter må teorien brukes til å drøfte. Dette er selvsagt bare en liten del av å svare ut problemstillingen.

I de aller fleste bedrifter er de ansatte en svært viktig ressurs (Holan, 2019, s. 221). For kjøpmannen på hjørnet er de ikke bare verdifulle fordi de sørger for en åpen butikk som har varer å selge, men fordi deres vennlighet, dyktighet og serviceinnstilling direkte påvirker hvordan kundene har det. De ansatte kan naturligvis påvirke salget både positivt og negativt. En undersøkelse har vist at så mye som 68% av kunder som bedrifter mister skjer på grunn av «likegyldighet utvist av ansatte overfor kunden» (Holan, 2019, s. 222). Dette viser at personalet faktisk kan bli viktigere enn selve produktet, og kanskje spesielt når kundeservicen er dårlig. Samtidig vil en god kjøpsopplevelse øke sannsynligheten for gjenkjøp (Holan, 2019, s. 221). Dette sier noe om hvor viktig det er å undersøke hvordan personalet yter kundeservice og hvordan det kan påvirke salget for kjøpmannen på hjørnet.

Selv om personalet er viktig i seg selv, samspiller det også med andre konkurransemidler, spesielt produkt og pris. Når en god selger gjør kundens dag bedre ved å yte god kundeservice, er det ikke bare kaffen som er produktet. Det er også selve kjøpsopplevelsen, og følelsen den gir. Vi kan derfor si at personalet er en del av produktet. I tillegg har personalet mye å si for hvilket prisnivå som er greit å holde. Ifølge Holan kan et godt omdømme gi muligheten til å holde høyere priser (2019, s. 223). Alle som er en del av bedriften, er med på å skape omdømmet, enten om det er snakk om kjøpmannen selv eller de ansatte som setter ut varer, tar betalt eller vasker. Dette viser at vi ikke kan undervurdere betydningen de ansatte har på salget. Når kjøpmannen skal øke salget av kaffe, bør derfor opplæring og oppfølging av ansatte bli prioritert høyt.

Litteraturliste:
Holan, M. (2019). Markedsføringsledelse. Fagbokforlaget.