Problemstilling

I noen oppgavetekster får du kanskje en ferdig problemstilling du skal jobbe med, i andre vil du bli bedt om å lage en problemstilling selv.

Etter at du har valgt tema og avgrenset dette, er det på tide å utforme en problemstilling. En problemstilling er et spørsmål som er styrende for hele prosjektet eller oppgaven din, og som skal kunne besvares i konklusjonen.

Utgangspunktet for en problemstilling kan være:

• noe som opptar deg, som du er interessert i
• noe du har lyst til å finne ut av eller vite mer om
• noe du ønsker å utvikle eller forandre på

En god problemstilling bør være så konkret formulert at den kan fungere som en ledetråd gjennom hele arbeidet ditt. Derfor er det viktig at du bruker tid på denne prosessen, så du bestemmer hva som er målet med prosjektet ditt. Det kan være lurt å starte med en idemyldring. Skriv ned alle forslag du kommer på uten å være kritisk, du kan sortere og luke ut etter hvert. Jobb videre med å avgrense og tydeliggjøre til du har en spørsmålstilling du kan besvare innenfor rammene av oppgaven.

En problemstilling bør ikke være formulert kun ut fra det du vet fra før. Da kan læringsverdien bli liten. Spørsmålet bør ikke bare kunne besvares med ja eller nei, men bør også si noe om årsaker og konsekvenser. Gode spørsmål å stille er hvorfor eller hvordan. Hvilke spørreord du bruker, legger føringer for hvilke vinklinger du kan velge og hvordan du kan arbeide med oppgaven. Prøv å sammenfatte problemstillingen i ett hovedspørsmål. Svaret på spørsmålet må dekke det du ønsker å finne ut av. Bare det som er relevant for å besvare spørsmålet i problemstillingen skal med i besvarelsen din.

Hvordan kan kjøpmannen på hjørnet øke salget av kaffe?

Hvordan kan kjøpmannen planlegge innkjøp av riktig mengde og riktige typer kaffe?

Dersom du ønsker å se eksempler på problemstillinger fra hovedprosjekter, kan du se på nettsidene til Fagskolen Innlandet.

De fleste spørsmål er det mulig å finne mange og store svar på. Det er slett ikke sikkert du har plass til å ta med alt i oppgaven din. Da må du velge ut hva som skal være med, og hva du skal utelate av informasjonen du har tilgang til. Pass likevel på at du tar med nok til at du svarer på problemstillingen din.

Når du velger bort å skrive om noe som kunne ha vært med på å svare på problemstillingen din, må du vise dette i teksten. Dette gjør du ved å skrive det, slik at ikke leseren tror at du hadde glemt å ta det med, eller at du ikke hadde oversikt over den delen av faget.

En annen måte å avgrense på er å spisse problemstillingen du jobber med. Hvis du for eksempel jobber med problemstillingen «Hvordan bør Industriparken på Raufoss sortere avfall?» kan det hende at oppgaven blir altfor stor. Da kan du spisse den ytterligere ved å avgrense både området og typen avfall. Du kan for eksempel endre problemstillingen til «Hvordan bør bygg 2 i Industriparken på Raufoss sortere plastavfall?» Også her bør du eksplisitt i teksten forklare hvorfor du har avgrenset som du har gjort, slik at leseren forstår at det er gjennomtenkt.

• Prosjektarbeid (6. utg.) av Andersen & Schwencke s. 35-59.
• Prosjektarbeid (5. utg.) av Andersen & Schwencke s. 31-54.