Skriveprosessen

Det kan være vanskelig å starte skrivingen, men det finnes ulike teknikker som kan hjelpe deg i gang.

Før du starter skrivingen, kan det være lurt å tenke på hvem som skal lese teksten din. Hvem er målgruppen din? Når du skal skrive, bør du tilpasse teksten og formen til den målgruppen du skriver for. På den måten sikrer du at den som skal lese teksten forstår den riktig.

I skolesammenheng vil det ofte være lærerne som skal lese teksten din, men det kan også være andre som skal lese den. Her ved fagskolen kan det for eksempel være flere enn lærerne som skal lese rapporten fra hovedprosjektet. For å finne ut hvem som er i målgruppen, kan det hende at du trenger å gjøre en mål- og mottakeranalyse.

En mål- og mottakeranalyse trenger ikke være veldig omfattende, men den bør inneholde fire punkter:

• Mål og hensikt - i dette punktet skriver dere noe om hva som er målet med rapporten (eller presentasjonen), og hva som er hensikten.
• Mottaker - i dette punktet skriver dere litt om hva dere vet om mottakeren (leseren/publikum).
• Innhold - i dette punktet skriver dere noe om hva teksten/presentasjonen skal inneholde.
• Form - i dette punktet skriver dere noe om hvilken form teksten/presentasjonen skal ha.

Når du har gjort en mål- og mottakeranalyse, har du kommet i gang. Det kan likevel være vanskelig å komme videre, og du kan oppleve å få en skrivesperre. Ofte kan det være fordi du tenker at du må ha korrekt formulerte setninger helt fra starten. Det trenger du ikke! Når du skal begynne med selve skrivingen, har du flere muligheter som kan hjelpe deg med å komme i gang.

Mange synes det er til stor hjelp å lage et tankekart. Et tankekart kan se ut på mange forskjellige måter. Prinsippet er at du skriver hovedpoenget i midten på et dokument, og at du deretter lager ulike grener ut fra hovedpoenget hvor du skriver tanker og ideer. Hovedpoenget kan for eksempel være problemstillingen du skal jobbe med. Du kan også bruke farger for å strukturere tankene dine.

Her på fagskolen jobber dere ofte i grupper, og da er det viktig at dere snakker sammen og blir enige om hva dere skal ha med i besvarelsen. Det er naturlig at dere har ulike tanker og ideer, og derfor kan det være bra å ha en idemyldring. Idemyldring kan ligne litt på tankekart, fordi dere i en idemyldring skriver ned tanker og ideer til hva dere skal ha med i teksten. Dere kan også skrive ned hva dere vet om temaet, og hva dere trenger å finne ut mer om. I prosjektoppgaver skal dere kanskje gjøre egne undersøkelser, eller produsere egne data (beregninger, kalkyler osv.) Dette kan dere gjerne skrive ned i idemyldringen.

Press-skriving er en måte å komme i gang på. Det foregår ved at du uten stans skriver ned alt du kommer på om temaet ditt i fem minutter. Du skal ikke tenke på rettskrivning, setningsoppbygging eller lignende. Når de fem minuttene har gått, kan du ta utgangspunkt i det du har skrevet og bearbeide det videre.

Hurtigskriving ligner veldig mye på press-skriving, men det foregår over litt lengre tid. Du kan for eksempel bestemme deg for at du skal skrive uten stans i 30 minutter. Igjen er det viktig at du skriver alt du kommer på, uten tanke på rettskrivning, setningsoppbygging og så videre. Når tiden er ute, kan du lese gjennom teksten din, og begynne å strukturere og gjøre nødvendige endringer.

Å sette opp et utkast til kapitteloverskrifter og deretter lage innholdsfortegnelsen kan være et viktig skritt videre. En innholdsfortegnelse vil fungere som en disposisjon, og den gir deg oversikt over hva du tenker at du bør ha med. Når du har satt opp en innholdsfortegnelse, er det lettere å se hva som bør tas inn eller tas ut. Det er også lett å gjøre endringer i innholdsfortegnelsen etter hvert som skrivingen går framover.

Skriver du en kortere tekst som ikke skal ha kapitler eller overskrifter, kan du bruke samme teknikk med temasetninger. Du kan også starte med stikkord som du senere utvikler til temasetninger. Hvis du lurer på hva en temasetning er, kan du lese om avsnitt på siden om struktur.

• Prosjektarbeid (5. utg.) av Andersen & Schwencke s. 175-183.