Metode

Når du skal skrive en oppgave, trenger du å finne informasjon. Noen ganger kan du bruke bøker eller andre skriftlige kilder, men i mange sammenhenger trenger du å skaffe deg kunnskap på andre måter. Det er problemstillingen og vinklingen i oppgaven din som styrer hvilke(n) metode(r) du skal bruke.

Metode er tiltakene du iverksetter for å komme fram til resultater i oppgaven din. Metode kan være kvantitativt eller kvalitativt (eller en kombinasjon). Eksempler på metode kan være spørreundersøkelse, intervju, befaring, måling, sammenligninger, beregninger eller lignende. Ofte er metoden en kombinasjon av flere ting.

For oppgaver i skolesammenheng, og også ofte i jobbsammenheng, trenger du å undersøke ulike forhold. Her er tre metoder som er nyttige å kunne for å samle informasjon:

Når du foretar en kvantitativ undersøkelse, er resultatet målbart, for eksempel et tall eller en prosentandel. En spørreundersøkelse er som oftest kvantitativ.

Denne metoden bruker du hvis du skal ha svar fra mange respondenter (husk: kvantitet = mengde, noe som er målbart), for eksempel hvis du skal undersøke hvor fornøyde kundene er med vareutvalget i nærbutikken sin. Da vil du trenge å spørre mange, og det blir mange svar å behandle. For at det skal være gjennomførbart, må du stille standardiserte spørsmål, og respondenten må få ferdige svaralternativer å velge mellom.

Hvor fornøyd er du med utvalget av kaffesorter?

• Ikke fornøyd
• Litt fornøyd
• Verken/eller
• Ganske fornøyd
• Veldig fornøyd

Ved å lage spørreundersøkelser som denne, med tydelige spørsmål og svaralternativer som dekker en størst mulig bredde av svar, kan du etterpå rett og slett telle sammen hva respondentene har krysset av for. Svarene kan gjerne settes opp i et regneark, og resultatet kan oppgis i prosent.

Hvis for eksempel 53 % svarer at de er ganske fornøyde, og 10 % sier de er veldig fornøyde med utvalget av kaffesorter, kan du slå fast at 63 % av kundene er ganske eller veldig fornøyde med utvalget av kaffe.

Når du foretar en kvalitativ undersøkelse, har du mulighet til å gå litt mer i dybden. Et eksempel på en kvalitativ undersøkelse kan være en spørreundersøkelse hvor du lar intervjuobjektet utdype svarene sine. Denne metoden gir deg grundigere innsikt i hva den enkelte respondenten mener.

I en kvalitativ undersøkelse stiller du åpne spørsmål, og respondentene svarer med egne ord. Du kan begrense hvor lange svar de kan gi, men du gir ikke svaralternativer. Denne metoden egner seg derfor ikke for store respondentgrupper, fordi du må gå gjennom svarene enkeltvis etterpå.

Når du har gått gjennom svarene, vil du ha fått informasjon/kunnskap som du sammenfatter i tekst. Det er altså ikke snakk om å telle prosenter her.

Hvilke kaffesorter mener du denne butikken bør selge?

Når du har lest gjennom svarene, sammenfatter du det du har lest, for eksempel:

Flertallet av respondenter mener det er viktig at butikken selger både filtermalt, kokemalt og presskannemalt kaffe. Et fåtall (to av sju) mener at det er viktig at det også selges hele kaffebønner. Ingen av respondentene uttrykker ønske om at butikken skal selge kapselkaffe.

Hvis du skal finne virkelig nøyaktig informasjon, er det fornuftig å ha få respondenter, og å snakke grundig med dem. Da er det viktig at du velger respondenter med omhu – pass på å få tak i noen som kan bidra med grundig informasjon. Hvor mange du velger, kommer an på hvor stort felt du vil dekke, og hvor god tid du har.

Når du forbereder et intervju, må du lage en intervjuguide. Det er en liste med spørsmål som du mener det vil være viktig å få svar på for å øke din egen kunnskap. I mange tilfeller kan det også være viktig å ha klar noen oppfølgingsspørsmål. Da må du forutse mulige svar, og være klar til å be om å få dem utdypet.

Det er lurt å ta opp intervjuet for eksempel med telefonen din. Husk å spørre intervjuobjektet om det er OK! Når du gjør det, slipper du å bruke tid på å skrive mens du intervjuer, du kan sjekke om igjen ting du kanskje er usikker på («sa han millioner eller milliarder?»), og samtalen vil «flyte» bedre når dere kan snakke uten skrivepauser.

Du intervjuer kjøpmannen i kaffe-eksemplet.

Spørsmål:
-Hva er tankegangen bak kaffeutvalget i butikken?
Mulige svar:
1. – Vi tar inn den kaffen vi ser kundene etterspør.
2. – Vi legger opp til å ha et bredt utvalg, så kunden kan velge det vedkommende ønsker.

Mulige oppfølgingsspørsmål:
1. – Hvordan vet dere hva kundene vil ha? Kan det hende de hadde kjøpt noe annet hvis utvalget var større?
2. – Hvordan tror du det ville lønne seg, med tanke på å tiltrekke nye kunder, å ha et bredere utvalg?
3. – Hvordan er lønnsomheten hvis dere har kaffesorter som dere ikke vet om noen vil kjøpe?
4. – Hvor mye «vanemennesker» er kundene? Hvor ofte ser dere at de eksperimenterer med ulike kaffesorter?

Unngå spørsmål som kunden kan svare «ja» eller «nei» på. Legg til rette for at de kan tenke seg om og svare grundig. Da får du sannsynligvis de mest anvendelige svarene.

Når du har gjennomført et intervju, trekker du ut informasjonen du har fått, og bruker det i oppgaven din. Intervjuobjektet ditt blir da en muntlig kilde. Det kan være fornuftig å transkribere (skrive ut) intervjuet og legge som vedlegg, men det er ikke vanlig å ha intervjuet som del av selve oppgaven/rapporten. Det er ikke intervjuet som er hovedsaken, det er informasjonen du får ut av det.

Hvis du vil finne ut hvor mye tid de ansatte i kaffebutikken bruker på hver kunde, kan observasjon være en god undersøkelsesmetode. Observasjon handler om å studere en situasjon. Du kan for eksempel måle tiden på en prosess, men du kan også ta for deg et møte mellom mennesker.

Når du skal bruke denne metoden er det viktig å notere hva du observerer. Egne tanker og meninger kan du også notere, men pass på å skille mellom det som faktisk skjer og dine egne kommentarer. Du kan også filme prosessen, slik at du kan se det igjen senere. Da er det viktig at du ber om tillatelse fra de du vil filme. 

En ulempe ved denne metoden hvis du skal observere mennesker i en gitt situasjon, er at de kanskje ikke handler eller reagerer slik de pleier fordi de vet at de blir studert. Det er viktig å informere på forhånd om at de må prøve å oppføre seg normalt. En observasjon kan også være skjult. Det vil si at de som er med i undersøkelsen ikke er klar over det. Her er det viktig å vurdere om det er etisk forsvarlig.

Tenk deg at det kommer klager fra kunder i kaffebutikken, fordi det ofte er lang kø. Kanskje bør de ansatte vurdere å kutte ned tiden de bruker på hvert salg? Hvis du ønsker å finne ut hvor lang tid de ansatte i kaffebutikken bruker pr. kunde, kan du ta tiden på et visst antall ekspederinger og finne gjennomsnittstiden.

Andre eksempler hvor observasjon kan brukes som en del av datainnsamlingen:

Hvordan er kommunikasjonen i kaffebutikken mellom de ansatte og kundene?

Hvor lang tid tar det å produsere en vare?

Hvordan gjennomføres en arbeidsoppgave?

• Prosjektarbeid (5.utg) av Andersen & Schwencke s. 131-156.