Vil oppgradere fagskolene og gi studiepoeng

Da Utdanningskomiteen på Stortinget nylig la fram sin innstilling til regjeringens forslag om å styrke fagskolene, var det stor enighet om at skoleslaget trenger et løft. En samlet komité går nå inn for at fagskolene skal få bytte ut dagens fagskolepoeng med studiepoeng, og at studenter fra fagskoler får to tilleggspoeng ved opptak til universiteter og høyskoler.

Komiteen, som har medlemmer fra regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, samt Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Venstre og KrF, går også inn fagskoleutdanning heretter skal kalles «høyere yrkesfaglig utdanning». Regjeringens forslag om å kalle det «høyere yrkesutdanning» vurderes som for upresist.

«En tydeligere plass»

Komiteen mener at innføring av studiepoeng vil bidra til å skape et mer helhetlig utdanningssystem og gi fagskolene en tydeligere plass i utdanningssystemet som høyere yrkesfaglig utdanning. Det vil også gjøre fagskoleutdanning til en tydeligere yrkesfaglig karrierevei. 

Komiteen understreker at gode overgangsordninger mellom fagskoleutdanning og høyere utdanning ved universiteter og høyskoler er viktig for at studentene skal ha mulighet til å bygge videre på fagskoleutdanningen sin dersom de ønsker det. Komiteen mener at siden fagskoleutdanning er ukjent for mange, er det å bygge ned hindre mellom fagskole og høyere utdanning ved universitet og høyskole sentralt for å styrke fagskolens status, uten at det går på bekostning av fagskolenes egenart.

Fornøyde studenter

Fagskolestudentene reagerer positivt på Utdanningskomiteens innstilling:

- Det er et gjennomslag for studentene at den yrkesfaglige utdanningen vår nå anerkjennes på lik linje med høyskole- og universitetsutdanning. Samtidig er det viktig at den beholder sin kvalitet som arbeidsnær og relevant for jobbmarkedet, sier Silje Kjørholt, leder for Organisasjon for Norske Fagskolestudenter til NTB.

Studentene kan også glede seg over at komiteen går inn for at fagskolene skal få rett til å være tilknyttet en studentsamskipnad. Komiteen har også merket seg at fagskolestudenter ikke har rett til studiestøtte og eventuelt skolepengestøtte for opphold i utlandet, slik delstudenter i høyere utdanning har.

Komiteen mener det er viktig med mer internasjonalisering av fagskoleutdanningene, og støtter forslaget om å innføre rett til studiestøtte og eventuelt skolepengestøtte for opphold i utlandet som ledd i norsk fagskoleutdanning.

Komiteen går også inn for å kartlegge fagskolestudentens levekår, bl.a. for å gi fagskolene, studentsamskipnadene og myndighetene et bedre bilde av hvem studentene er, og hva som skal til for å kunne gjøre en best mulig jobb etter utdanningen. Komiteen støtter forslaget om å inkludere fagskolestudentene i den neste levekårsundersøkelsen blant studentene. For å styrke kunnskapsgrunnlaget om gjennomføringen av fagskoleutdanning bør det også gjennomføres en frafallsundersøkelse.

Fleksible utdanningsløp

Komiteen vil at fagskolene skal tilby fleksible utdanningsløp som gjør det lettere for studenter å veksle mellom høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning ved universiteter og høyskoler. Komiteen mener at et samspill vil bidra til en bedre tilpasning mellom den enkeltes utdanningsvalg og arbeidslivets kompetansebehov. Komiteen viser til modellen for overganger mellom fagskoler og høyskoler/universiteter som er utarbeidet av Fagskolerådet.

Det åpnes også for tre-årig fagskoleutdanning. Komiteen viser til at en viktig side ved  fagskoleutdanningen er at den er kort og yrkesrettet og får studentene raskt ut i arbeid. Komiteen har likevel merket seg at to år i enkelte tilfeller kan bli for kort tid, bl.a. i bransjer med mange sertifiseringsordninger. Det anbefales derfor en unntaksbestemmelse i fagskoleloven som åpner for fagskoleutdanning på tre år.

Nytt navn

Utdanningskomiteen har også drøftet hva fagskolestudentene skal hete etter fullførte studier. Flertallet mener at det bør vurderes alternativer til betegnelsen «fagskolekandidat».  Flere høringsinstanser mener betegnelsen er lite egnet, og det er behov for en nærmere utredning av en gradsbetegnelse tilpasset fagskolenivået.

… og litt uenighet

Komiteen har samlet seg om mye, men medlemmene fra Ap, SV og Sp mener det er en klar svakhet med fagskolemeldingen at den gang på gang understreker behovet for flere fagarbeidere uten at det foreslås konkrete planer eller tiltak for å øke utdanningskapasiteten i tråd med arbeids- og næringslivets behov. De tre partiene ønsker derfor at studietilbudet må økes. De har derfor fremmet følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en forpliktende opptrappingsplan for studieplasser ved fagskolene, med sikte på å øke utdanningskapasiteten betraktelig sammenlignet med dagens studenttall.»

Publisert: 20.04.17, Kl. 12:28 / Av: Lars-Ludvig Røed