Stortingspolitikere vil gi fagskolene studiepoeng

Sentrale stortingspolitikere i Høyre og Fremskrittspartiet åpner for å knytte fagskolene tettere til høyskole- og universitetssystemet slik at fagskolepoeng kan konverteres til studiepoeng.

– Fagskolene må ikke oppleves som en blindvei. Derfor vil jeg gi fagskolestudenter mulighet til å konvertere fagskolepoeng til studiepoeng, sier Kent Gudmundsen. Han er et av Høyres medlemmer i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, og det er denne komiteen som har ansvaret for fagskolene.

I et intervju med utdanningsnytt.no understreker Gudmundsen at hans synspunkter står for egen regning. Men Gudmundsen er slett ikke alene i komiteen om å ville gi fagskolene studiepoeng. Også hos regjeringspartneren, Fremskrittspartiet, er det vilje til å endre fagskolenes rammevilkår.  Bente Thorsen, Frps fraksjonsleder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (kuf), sier tydelig at partiet vil endre dagens system der fagskolepoeng ikke teller ved opptak til høyskoler og universiteter.

Fagskolepoeng skal kunne konverteres

– I respekt for arbeidet med den varslede stortingsmeldingen om fagskolene, og for å kunne lytte til og vurdere flere innspill, vil jeg ikke uttale meg om alle områder for hvordan fremtidens fagskole skal være. Jeg vil likevel si at Frp er for at fagskolepoeng skal kunne konverteres til utdanning i universitets- og høyskolesektoren. Frp har alltid vært imot at finansieringen av skolene ble flyttet fra staten til fylket. Jeg mener at dette kan ha vært med på å svekke fagskolenes status overfor universitets- og høyskolesektoren, skriver Bente Thorsen i en epost.

Kari Nordskogen, rektor ved Fagskolen Innlandet på Gjøvik, er godt fornøyd med signalene. 

– Dette er helt i tråd med hva vi på Fagskolen Innlandet mener, det er også grunnlaget for fagskolebacheloren vi nå ønsker å gi de fagskolestudentene som ønsker det. Vi ønsker å styrke kvaliteten i fagskolen som utdanningsinstitusjon, både for næringsliv og studenter med yrkesfaglig kompetanse, sier Nordskogen.

Bedre integrasjon

Å integrere fagskolene bedre i systemet for høyere utdanning har lenge vært et ønske fra flere fagskoler i Norge. Når dagens fagskolestudenter tilegner seg kompetanse og fagskolepoeng, finnes det ikke noe regelverk som gir fagskolepoengene vekt ved opptak til annen høyere utdanning. Fagskolestudenter som ønsker mer utdanning behandles individuelt, altså ved at deres «realkompetanse» blir vurdert av lærestedene. Fagskolene er derfor av flere blitt kritisert for å være «en blindvei».

Flere har også tatt til orde for at fagskolene bør få et påbygningssystem som kan gi studentene en bachelorgrad – og dermed bli en del av universitets- og høyskolesystemet. Et konkret initiativ ble tatt i november 2015, da gikk de seks store offentlige fagskolene på Østlandet (som også samarbeider om www.fagskolene.no) sammen om å danne aksjeselskapet «Høyere yrkesfaglig utdanning as». Planen er å teste ut en pilot med å tilby bachelorgrader innen yrkesfag.

– Svært interessant. Dette prosjektet kan gi oss verdifull erfaring og er noe jeg mener vi bør åpne for, sier Høyres Kent Gudmundseth.

Stortingsmeldingen klar i høst

Også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kaller prosjektet interessant, men han henviser for øvrig til arbeidet med stortingsmeldingen om fagskolene som nå utarbeides. Meldingen skal etter planen foreligge høsten 2016.

En viktig del av stortingsmeldingen blir trolig finansieringen av de offentlig fagskolene. Her har altså Fremskrittspartiet allerede et klart standpunkt:

– Fagskoleutdanning er yrkesfagenes tertiære utdanning og skal derfor på lik linje som universitets- og høyskolesektoren finansieres direkte av staten. Jeg vil jobbe for at fagskolen finansieres direkte over statsbudsjettet, sier fraksjonsleder Bente Thorsen. Hun mener at det bør tas et krafttak for skoleslaget:
– Fagskolen er viktig! Med dagens arbeidssituasjon og økende ledighet mener jeg at fagskolen, som forøvrig har vært svært viktig for arbeidslivet, vil bli enda viktigere i omstillingen som det er behov for. Det er, og har i mange år vært, bred politisk enighet om at skoleslaget er stemoderlig behandlet. Denne regjeringen har tatt tak i utfordringen og vil gjøre noe konkret for at skoleslaget skal bli mer attraktivt og kjent, sier Thorsen.

 

Publisert: 25.02.16, Kl. 09:55 / Av: Lars-Ludvig Røed